Spørsmål og svar

Mitt barn har veldig lyst til å prøve klatring, kan vi komme og prøve på fredager ?
Hovedregelen er at foreldre skal sikre egne barn, men i de tilfeller det er snakk om å prøve så er det rom for å spørre vaktansvarlig. Primæroppgaven til vaktansvarlig er å sikre at all klatring foregår på en forsvarlig måte. Hvis det er liten trafikk, så kan vaktansvarlig vurdere om det er forsvarlig å hjelpe til med sikring. Vi kan dessverre ikke garantere at det er tid til dette, men vi gjør vårt ytterste for å bistå. Er det flere samtidige forespørsler, må man forvente litt venting.
Mine barn har veldig lyst til å klatre, men jeg har ingen kompetanse. Hvilket kurs bør jeg ta ?
Det riktige kurset du må ta heter «topptaukurs». Dette er vårt enkleste og billigste kurs. Det krever ingen forkunnskaper og du som sikrer trenger ikke klatre for å ta dette kurset. Kurset er over 3 timer. Du må minimum være fylt 13 år for å delta på kurset. Følg med på våre nettsider for publiserte kurs. Kan du ikke finne noen kurs, må du gjerne sende oss en forespørsel. Vi er en liten klubb, så vi har begrenset tid og ressurser til å kjøre kurs ofte.
Hvor gammel må man være før man kan begynne å klatre ?
Så lenge barnet passer i vår barnesele (kroppsele) er de velkommen til å prøve å klatre. Vi har hatt barn ned i 3-4 års alderen på besøk hos oss. Det er bare å stikke innom og ta en prat med oss hvis dere er usikre. Men husk at dere som foreldre må inneha topptaukort eller brattkort for å sikre.
Vi er ungdom over 13 år, kan vi komme og klatre hos dere ?
Hvis dere har topptaukort eller brattkort, kan dere komme og klatre hos oss. Husk at hvis dere skal klatre sammen med oss på tirsdager, forutsetter det at dere er medlem av Siggerud Klatreklubb. Hvis dere ikke har utstyr, så kan det lånes gratis av oss.
Hva er forskjellen å klatre på topptau og på led ?
På topptau har klatreren alltid tauet foran seg hele tiden, da tauet alltid går til toppen av veggen før det er koplet til klatreren. Tauet henger som regel klart til bruk på klatresenteret. Pass på at tauet går igjennom to karabinere på toppen. Klatring på topptau er den mest brukte metoden hos nybegynnere, da den ikke stiller noen spesielle krav til klatreren. Den som sikrer må derimot ha topptau- eller brattkort. Klatreren vil oppleve kortere og mykere fall enn man kan gjøre på led.
På led går klatreren foran tauet og kopler / sikrer seg på mellomforankringer på veien oppover. En mellomforankring er en sportsslynge som er fastmontert på inneveggen. De er montert ca. hver 70 cm avstand til toppen. Selv om det er bare sikrer som er pålagt å inneha brattkort, er det sterkt anbefalt at også klatrer innehar brattkort. Ledklatring er mer krevende for både klatrer og sikrer, da det er flere risikoelementer involvert. Klatrer kan gjøre feil som f.eks. klippe tauet feil inn på mellomforankringen, kryssklippe, få tau bak ben osv. Det er stor sannsynlighet for at klatreren vil oppleve lengre fall enn på topptau og enkelte nybegynnere kan oppleve det som litt skummelt. Se gjerne på instruksjonsvideoene til klatreskolen for mer info.

Jeg har bestått prøven for brattkort eller topptaukort. Hva gjør jeg nå ?
Gratulerer! Da kan du gå til brattkompetanse.no og søke om sikringskort. Register dine data og angi hvilket sikringskort og klubb / instruktør som du tok testen hos. Du finner navnet på instruktøren på det midlertidige sikringskortet du fikk utdelt. Når instruktøren har verifisert din søknad, blir kortet produsert og sendt til adressen du registrerte i søknaden. Husk å ha kortet synlig i selen når du sikrer / klatrer innendørs for å synliggjøre din kompetanse.

Jeg har deltatt på brattkortkurs. Når kan jeg gå opp til brattkortprøven ?
Dette avhenger av hvor mye du øver. Det er derfor vanskelig å angi hvor mye tid det vil gå fra du tok kurset til du kan ta prøven. Prisen du betaler for brattkortkurs hos Siggerud Klatreklubb inkluderer også prøven. Normalt vil instruktøren oppfordre deg / dere å klatre sammen med de erfarne på klubbklatring på tirsdager, slik at dere får god øvelse og vi kan følge deres fremdrift. Vi forsøker etter beste evne å følge dere opp, slik at målet med å få brattkort/ledkort blir en realitet. Men, det er viktig å påpeke at det ikke er gitt at dere vil bestå prøven. Her kan dere lese mer om hva som gir stryk på prøven for «topptaukort» og «ledkort».
Jeg syntes klatring var moro og nå vil jeg gjerne kjøpe inn personlig utstyr. Har dere noen tips ?
KJØP KUN GODKJENT UTSTYR
Utstyr som er merket med CE og / eller UIAA merket er godkjent for klatreaktiviteter. Det eneste unntaket for denne regelen er ATC bremsen. Den er ikke merket med CE | UIAA godkjenning. Årsaken er at den ikke utsettes for belastninger som er kritisk. Selvfølgelig handler du slikt utstyr bare hos anerkjente forhandlere av klatreutstyr.
SKO
Ved valg av sko er det viktig at skoen passer din fot form. Prøv gjerne sko hos oss som du klatrer med, da blir det kanskje litt lettere å finne ut av hva som fungerer bra og ikke fullt så bra.
SELER
Skal du bare klatre inne, så trenger du som regel ikke en sele med mye polstring. Finn en som passer din kroppsform. Husk å prøve flere varianter.

Skal du klatre ute kan det være lurt å velge en sele med bred ryggstøtte for ekstra avlastning ved lange opphold i veggen.

TAU
Tau kjøper du basert på behov og hvor du skal bruke det. Skal du drive med sportsklatring, inne eller ute, så handler du et 60 meter heltau. Vær oppmerksom på at enkelte ruter ute krever 70 eller 80 meter tau. Sjekk hva som står beskrevet i føreren for detaljer. 
Skal du klatre over flere taulengder i fjellet må du ha to halvtau i stedet for et heltau. Gå for 2 x 60 eller 70 meter. Husk å ha forskjellige farger
HARDWARE
Med «HARDWARE» så mener vi karabinere, hexer, kamkiler, kiler osv. Alt som er laget i metall. Her finnes det mange leverandører og varianter. Det beste er å snakke med noen av instruktørene i Siggerud Klatreklubb.
HVOR HANDLER MAN KLATREUTSTYR ?
Det er mange som selger klatreutstyr og utvalget varierer en god del. Det billigste er kanskje å handle utstyr er på nettet eller følge med når det er salgskampanjer. Som medlem i Siggerud Klatreklubb får du 15% rabatt hos sportsnett.no. Andre nettbutikker som er vært et besøk er oslosportslager.no, vpg.no og fjellsport.no. Det er selvfølgelig også mange i utlandet. Når du handler fra utenlandske nettsider så er det et par ting du skal huske på. Det har f.eks. kommet inn en rapport om at modifiserte seler er til salgs på eBay. Det forekommer også at produsentene oppdager svakheter på sine produkter og som sluttbruker av disse produktene er det ikke alltid lett å få med seg denne informasjonen. Vår erfaring er at distributører / forhandlerne er dårlig på å informere om dette i Norge, mens enkelte utenlandske butikker er gode.
GENERELT
Snakk med fagfolk. Det er mange flinke klatrere som jobber der de selger klatreutstyr. Kjøp klatrebøker, følg med på diskusjonsforum og snakk med klatrere. Det er lurt å høre med flere før du selv begynner å svi av mye penger. F.eks er det vanlig å dele på utstyr når man klatrer i fjellet over flere taulengder. 

Gjør deg kjent med rutene du skal gå. Les alltid føreren som er laget for ruten du skal gå. Da slipper du ubehagelige overaskelser. Skal du klatre i Oslo område, anbefaler vi boka «klatrefører for Oslo og omegn». Det finnes tilsvarende bøker for andre klatrefelt i Norge. Bøkene får du tak i der de selger klatreutstyr. Ta gjerne et søk på internett også, det er ikke alltid bøkene inneholder de siste oppdateringene

Jeg har kjøpt eget utstyr. Hvordan skal jeg merke det ?
Det er vanlig at man låner bort utstyr i et taulag og for å sikre at man får det tilbake det man låner vekk er det lurt å merke det. På tekstil må du ikke bruke vanlig tusj, da det kan skade tekstilet. Kjøp egnet produkt der de selger klatreutstyr. På metall kan du f.eks. kjøpe merkelapper som tåler en trøkk eller bruke elektrikkertape (gjerne med flere farger, slik at du ikke har det samme som alle andre). Merkelapper med egen trykk har vi god erfaring med. Sjekk ut: https://toughtags.co.uk/ 
Er det mulig å arrangere barnebursdag hos dere ?
Beklager, vi er en liten klubb og har ikke kapasitet til dette.
Hvordan ivaretar dere sikkerheten på personopplysninger registrert på hjemmesiden deres ?
Alle personopplysninger som blir lagret hos oss, som f.eks. telefonnummer, adresser, brukernavn, bruker informasjon, passord osv, blir lagret i en (u)kryptert database hos vår tjenesteleverandør one.com. Av sikkerhetsmessige grunner (?!) vil ikke one.com gi oss mer informasjon om hvordan databasen er kryptert (algoritmer, salting av hasher osv). Siggerud Klatreklubb vil ikke låne bort, selge eller på noen annet måte gi ut informasjon til 3.part uten samtykke fra den enkelte. Formålet med lagring av opplysningene er ved nødstilfeller hvor vi må kontakte nødetaten eller familie. Vi prøver etter beste evne å implementere de sikkerhetsmekanismer som er innenfor det mulighetsrommet vår tjenesteleverandør gir oss, slik at du som bruker kan føle deg trygg på av vår nettside ikke inneholder ondsinnet kode. Du kan leser mer om hvordan one.com oppfyller personvernforordningen her: https://help.one.com/hc/en-us/articles/360000253649-How-does-One-com-comply-with-the-GDPR-
Hvilket utstyr trenger man for å klatre på naturlige sikringer over flere taulengder ?
SELE
seleEn behagelig sele med god polstring er å foretrekke, men selvfølgelig ikke noe krav. Her må du bare finne noe som passer best for deg
KLATRESKO
klatreskoFinn frem dine favorittsko som ikke er altfor trange. Du skal kunne ha de på i mange timer. Her må du nesten bare prøve deg frem med hva som fungerer bra for deg og gjerne se an type rute. Det er mulig du plukker opp noen gode tips av Adam Ondra i denne videoen:

TAU
Skal du gå over flere taulengder bruker man halvtau i stedet for heltau. Da trenger du to stykk halvtau på minimum 60 meter hver. Bruker du heltau vil få problemer med å treffe de gode standplassene og på rapellen tilbake. Når du bruker to halvtau kan du få en rettere linje på tauene da begge tauene ikke trenger å gå gjennom alle sikringene. Når du skal kjøpe tau er det viktig å kjøpe dem i to forskjellige farger. Det gjør kommunikasjonen mellom klatrer og sikrer mye enklere
KILER
kilerEt kilesett må du ha for klatring på naturlige sikringer. Mange supplerer også kilesettet med noen ekstra kiler i de vanligste størrelsene. Noen foretrekker også å ha med noen hexer og tricams i litt forsellige størrelser, litt avhengig av hvordan løypa ser ut
KAMKILER
kamkilerKamkiler er gode sikringsmidler som ofte passer godt i parallelle riss (vertikale og horisontale) hvor det er vanskelig å få plassert kiler. Kamkiler finnes i mange varianter. Alle fungerer etter det samme prinsippet. Dette er de mest kostbare komponentene du har med deg, så ta godt vare på de
EKSPRESSLYNGER
ekspress slyngerTil naturlig klatring er det fint å ha litt forskjellige ekspresslynger. Lengder på 60 cm og 120 cm er å foretrekke. Du lager de enkelt selv med to vanlige karabinere og en 60 / 120 cm slynge. Fordelen med dette er at du kan regulere lengden ved å legge slyngen enkelt, dobbelt eller trippelt mellom karabinerne. Du kan da få tauene til å gå i en rettere linje oppover som igjen reduserer taudraget. I tillegg gjør dette at ekspresslyngen overfører mindre bevegelse fra tauet inn til sikringen
TAUBREMS
taubremsPetzl Reverso har i mange år vært referansemodellen blant taubremser når du går flere taulengder. Grunnen til det er at den kan henges direkte i standplass og sikre opp andremann med assistert bremsing. Det finnes mange andre alternativer på markedet også
NØTTEPIRKER
Nøtteprikeren brukes av sistemann i taulaget. Den er nødvendig for å få ut kilene fra fjellsprekkene. De sikringene som sitter dypt i rissene kan være vanskelige å få ut uten en nøttepirker. Nøttepirkeren kan også benyttes som skje og rørepinne om du lager deg mat / drikke på turen
SLYNGER
slyngeNoen slynger i forskjellige lengder er fint å ha. Disse har stort bruksområde. De kan for eksempel brukes til å henge utstyr over skulderen, til innfestning, og ved sikring på standplass.
CORDELETTE
En cordelette er et langt tau eller en slynge som er sydd eller knyttet sammen i endene. Cordeletten brukes på standplass for å utjevne belastningen mellom sikringene. Dette finnes som ferdigsydde slynger på ca 4 meter eller så kan du lage din egen av 7 mm statisk tau som knytes sammen i endene med dobbel fiskeknute.
SKRUKARABINERE
Noen skrukarabinere kommer alltid godt med (minst 6 stk). Sammen med slynger er dette den mest allsidige komponenten du må ha med deg
HJELM
Ute i fjellet er det gjerne mer løse stein enn på de populære sportscraggene. Bruk derfor alltid hjelm!
PRUSIK
prusikPrusik er et statisk tau med en låseknute. Dette bør alltid brukes under rapell, da den vil bremse nedfiringen. Du kan fint lage den selv av 6-7 mm statisk tau og 100-120 cm lengde.
KNIV
En liten skarp kniv som ikke folder seg selv ut kan være nyttig (f.eks. Petzl Spatha)
RAPELLÅTTER / PETZL REVERSO
Mange sverger til en tradisjonell rapellåtter til rapelleringen. Den vanlige taubremsen (f.eks. Petzl Reverso) fungerer utmerket til rappellering og er nok en forklaring på hvorfor man skal ha denne med seg, da den tjener flere funksjoner.
SEKK
sekkEn liten sekk kan være greit å ha på ryggen for å ha med seg mat, drikke og litt varme klær. Drikke er best å ha f.eks. i en camelbak, da slipper du å fikle med en flaske som du kan miste.
KALK
Kalkpose med kalk kan være en fordel å ha med på tur for å fjerne fuktighet på hendene
Hvordan redde en klatrer på led ?
Bind av taubremsen
1. Legg en løkke på bremsetauet gjennom karabineren
2. Legg løkken frem og i to overhåndsknuter rundt tauet til klatreren
3. Lås løkken med en karabiner rundt klatretauet

Fikser klatretauet i standaplass
Legg en fransk klemknute på klatretauet koplet til en utliknet forankring som tar oppover og skyv det så høyt som mulig
Ta opp avbinding av taubremsen
Gjør som i første punkt, bare i motsatt rekkefølge
Gå klemknutegang opp til den skadde
Den øverste klemknuteslyngen festes med Prusik eller vikingknute på klatretauet
og deretter direkte til en låsekarabiner i sentralløkka. Under dette legges en
fransk klemknute som festes med karabiner til to 60 cm slynger eller en 120
slynge med knute ca midt på. Den ene slyngen festes i låsekarabineren i
sentralløkka som backup, den andre slyngen brukes som taustige.
Sjekk den skadde, utfør eventuelt førstehjelp og sikre den skadde i ny standplass med mariners knuteløsning
Gå klemknutegang ned igjen til standplass og frigjør klatretauet
Gå igjen klemknutegang opp til den skadde
Den øverste klemknuteslyngen festes med Prusik eller vikingknute på klatretauet
og deretter direkte til en låsekarabiner i sentralløkka. Under dette legges en
fransk klemknute som festes med karabiner til to 60 cm slynger eller en 120
slynge med knute ca midt på. Den ene slyngen festes i låsekarabineren i
sentralløkka som backup, den andre slyngen brukes som taustige.
Rappell ned med den skadde
Det bindes overhåndsknute ca 10 cm inn på en 60 cm slynge. Overhåndsknute på
slyngen legges i låsekarabiner som festes i taubremsen. I den korte enden legges låsekarabiner til sentralløkka til den skadede, i den lange enden til en låsekarabiner til redningsmann. Fransk klemknute kan nå festes til sentralløkka. For å holde den skadede inntil seg, kobles sentralløkkene sammen med en kortslynge eller karabiner.
Rappell over knute
Stopp rappellen ca. 30 cm over knuten. Fest klemknute som ikke kan gli på klatretauet på oversiden av taubremsen og heng en skrukarabiner i denne. Med en 120 slynge festet i selen legger man en avbundet bremseknute (”Munter Mule”) i  krukarabineren i den øverste klemknuten. Slipp rappellbremsen ned mot knuten slik at tauet blir slakt og den øverste klemknuten tar belastningen. Flytt den nederste klemknutesikringen til undersiden av skjøteknuten. Kople ut rappellbremsen og flytt den forbi knuten. Gjør kameratsjekk på at du er koplet korrekt til rappell. Slipp ut på den avbundne bremseknuten til rappellbremsen tar. Ta evt. med den øverste klemknuteslyngen, skrukarabineren og slyngen og rappeller videre.